Når noe så kraftfullt som Coronaviruset treffer vårt samfunn med styrken til en tsunami, viser det seg at Norge var rustet til å lindre de økonomiske og menneskelige virkningene. Det har ikke vært helt uten bølger, verken for bedrifter eller befolkningen, og mange kjenner fortsatt stor uro for denne naturkraften.

Vi befinner oss i stormen sammen, men vi sitter ikke i samme båt. Endel kan jobbe som vanlig, andre blir permittert, noen ser sitt livsverk gå opp i røyk, andre har aldri hatt så mye å gjøre som i coronatiden. Smitten rammer nådeløst de mest utsatte. Alle har vi et ansvar for å verne om hverandre.

Når vi befinner oss midt i stormen er det vanskelig å se en ende på denne situasjonen. Men det kommer en tid etter denne pandemistormen, en tid vi skal møte sammen.

På Puro Yoga har vi som de fleste andre bedrifter fått sitte i ro i båten. Vi har måttet øse og ro så godt det  har latt seg gjøre. Det må vi nok fortsette med en god stund til, før sjøredningen tar oss inn i en trygg havn. Med midlertidige løsninger som undervisning i form av live-stream på Facebook, Mysore og kurs via Zoom og andre digitale plattformer har vi holdt hodet over vann. Vi er evig takknemlige for at så mange av våre elever har støttet oss i denne tiden.

Vi kan ikke uttrykke med ord hvor mye vi gleder oss til å åpne dørene for vanlig, tradisjonell undervisning igjen.

Men det er fortsatt for uklar sikt til å si i hvilken retning vi kan styre skuten. Vi må avvente til fyrtårnet lyser grønt. Vi er forberedt og klare til å gi gass så fort vi får signal. Til da, fortsette å være gode medmennesker,  så skal vi SAMMEN ta oss gjennom dette…

 

Purogjengen